Fluorider i kariesprofylaksen i de nordiske land

Kariesreduksjonen blant barn og ungdom i Norden kan i overveiende grad forklares ved en fluorideffekt. Sannsynligvis har bruken av fluoridholdig tannpasta vært den vesentligste faktoren. Ved bruk av konsentrerte fluoridpreparater dannes et reservoar av kalsiumfluorid, særlig i initiale lesjoner. Fluorid frigjøres fra dette reservoaret under et karieangrep og influerer på kariesprosessen. Munnhygienen ser ut til å være den viktigste enkeltfaktor for å forklare karieserfaring i populasjoner som bruker fluoridtannpasta. I de nordiske land anbefales ikke lenger fluoridtabletter til generell kariesprofylakse. I Finland, Norge og Sverige kan fluoridtabletter brukes som supplement hos kariesaktive fra tre-års alder etter WHOs anbefalinger. I Finland og Norge er det fortsatt anledning til å anbefale fluoridtabletter til barn under tre år hvis de ikke børster med fluoridtannpasta. I Danmark er det ingen retningslinjer for fluoridbruk utover bruk av tannpasta. I de andre nordiske land inneholder retningslinjene råd om bruk av tilleggsfluorider til hjemmebruk (skylling, tabletter) og profesjonell, lokal fluoridbehandling med lakker, løsninger og geler ved kariesaktivitet eller risiko. Fluoridbruk utover tannpasta trappet ned når kariesaktiviteten avtar. Til syke og eldre med nedsatt salivasekresjon og andre med særlig høy kariesrisiko anbefales et permanent fluoridopplegg.