Plast og protetikk

De viktigste plast- eller polymermaterialer innen odontologisk protetikk er basert på et pulver av polymetylmetakrylat (PMMA) og en monomervæske som inneholder monomeren metylmetakrylat (MMA) og et fornetnings- eller tverrbindingsmiddel som for eksempel etylenglykoldimetakrylat (EGDMA). Optimale egenskaper til protetiske konstruksjoner kan oppnås ved varmpolymerisasjon. De mekaniske egenskapene, inkludert krakkeleringsmotstand (craze resistance) er avhengig av hele fremgangsmåten og mengden av fornetningsmiddelet. Kvaliteten på feste eller binding mellom protesebasis og plast- eller polymertennene er også avhengig av polymerisasjonstemperaturen. Opprinnelse og dannelse av formaldehyd (formalin) som frigjøres fra kaldakryl blir beskrevet, samt mulige biologiske effekter fra stoffer som kan løses ut fra protesepolymerene. Da MMA/PMMA-baserte materialer har begrensede materialegenskaper, er det blitt lansert flere forskjellige protetiske polymermaterialer, herunder det termoplastiske polymer polykarbonat. Glassfiber som er preimpregnert med porøs polymer kan benyttes som forsterkning i avtagbare proteser, i såkalte semipermanente broer og Marylandbroer.