Evidence based dentistry and ethics
Evidensbaseret odontologi og etikk
Kunnskapsbasert praksis er viktig så vel i odontologi som i medisin. Tannbehandling kan imidlertid være mer utfordrende enn medisinsk behandling. Et sår kan leges og en infeksjon kan gå over ved hjelp av kroppens immunforsvar. Et brukket bein kan tilheles mens en ødelagt tann må repareres. Kan kliniske retningslinjer og kunnskapsbasert praksis støtte oss i behandlingsvalgene for den enkelte pasient? Hva er den beste behandling? Er retningslinjene imperative? Er det moralsk å reise tvil om eller forkaste veletablert evidens uten videre? På den annen side er det mangel på forskning av høy kvalitet som kan gi en sikker retning for klinisk praksis. I den virkelige verden er ikke diagnoser og tester 100 % pålitelige og ingen behandling er perfekt. Denne artikkelen presenterer noen dilemmaer som følge av usikkerhet, analyserer ulike typer usikkerhet, og drøfter hvordan en kan forholde seg til evidens og retningslinjer. Klinikeren må bevisstgjøres på manglende evidens når behandlingsbeslutninger fattes på områder hvor det hersker usikkerhet. Imidlertid krever avvik fra anerkjente behandlingsprinsipper velbegrunnede motargumenter fra klinikeren.
Klinisk relevans:
Evidence based clinical practice is important in dentistry as in medicine. However, dental care can be more demanding than medicine because a natural recovery often helps the physician. A wound can heal, and an infection can disappear. A broken bone can repair while a decayed tooth cannot heal. This raises the interesting question of whether clinical guidelines and evidence-based practice can support us in being more attentive when treating patients. Are guidelines imperative? Is it morally contestable to ignore well established evidence when it comes to treatment? On the other hand one problem is the lack of high quality evidence in clinical dentistry as well as in medicine. In the real world diagnoses and tests are not 100 % valid, and no treatment is perfect. This paper presents some dilemmas resulting from uncertainty, it analyses various types of uncertainty, and discusses various approaches to evidence and guidelines. Uncertainty and limits of evidence has to be recognized and addressed by the clinician when treatment decisions are made. However, deviance from well accepted standards requires well founded arguments.
